Utfordringer for fremtidens sjømatnæring

By Thomas Groot

Sett fra utsiden er norsk sjømatnæring leverandør av noen av landets mest anerkjente eksportprodukter, ved siden av å være en bransje som årlig generer milliardinntekter. Norsk sjømatnæring representerer også en del av norsk næringsliv som er svært velorganisert og nyter et meget godt omdømme internasjonalt. Til samme tid er næringen veldig sårbar i møte med omveltninger i internasjonal handelspolitikk og endrede økonomiske konjunkturer. Dette er var hovedfunnene da ReputationInc nylig spurte et panel bestående av sjømatnæringen selv, bransjeeksperter og representanter for utenlandske fiskerinæringer hva de mener er det største utfordringene for norsk sjømatnæring. Om ekspertenes råd skal følges, bør norsk sjømatnæring i fremtiden ha fokus på følgende:

  1. OMDØMME: Norsk sjømatnæring har et godt omdømme i utlandet, men hjemme i Norge har ikke bransjen selv vært flinke nok til å informere om egen virksomhet. Her er det, ifølge Sverre Søraa, direktør i Coast Seafood, en vei å gå før nordmenn flest verdsetter næringens omfang og bidrag.
  2. MERKEVARE: Merkevaren norsk sjømat står allerede sterkt, men preferansene bør bli enda sterkere. Janne Log, direktør i Norges Sjømatråd, mener det i fremtiden er produktene som vil være avgjørende for å bygge merkevare og produktpreferanse.
  3. MARKEDSADGANG: Forutsigbar tilgang til de store eksportmarkene er den store bøygen for næringens eksportsuksess, og særlig utviklingen i forholdet til Kina og Russland vil være avgjørende. I vest utgjør Brexit og Trump-administrasjonens krumspring store usikkerhetsmomenter.
  4. MYNDIGHETSKONTAKT: God kontakt med og godt samarbeid mellom relevante myndigheter i inn- og utland  er svært viktig for å sikre næringens vilkår og markedsadgang. Ikke minst ved ekspansjon i nye markeder.
  5. FISKEHELSE: Fiskehelse blir stadig viktigere å dokumentere, særlig ved eksport av oppdrettsfisk til Kina og Australia. —Kravene bare øker, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet. I tillegg bør innsatsen i lakselusspørsmålet fortsette med uminsket kraft.
  6. INDUSTRIALISERING: Sjømatnæringen bør i større grad finne tekniske fellesløsninger. På denne kan næringen bli både mer bærekraftig og lønnsom. —Om man ser til oljeindustrien er det mange gode eksempler til etterfølgelse. Dette opplyser Lars Wasa Andersen, sektoransvarlig for akvakultur i ABB.
  7. HANDELSHINDRE: Håndteringen av både tariffære og «ikke-tariffære» handelshindringer, samt reglene knyttet til disse, er sentrale for å få tilgang til og beholde markedsadgang i krevende markeder. —Det handler ikke bare om tollsatser, poengterer Ulf Sverdrup, direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt.
  8. MARKEDSFORSTÅELSE: Alle eksportmarkeder krever stor forståelse av nasjonal matkultur og lokale forhold. I tillegg bør bransjen forberede seg på endringer innen konsumadferd, hevder Kolbjørn Giskeødegård, sjømatanalytiker i Nordea.
  9. BRANSJESAMHANDLING: Stordriftsfordelene ved bransjesamarbeid er opplagte. Ikke minst i møte med økt industrialiseringsbehov og myndighetspålagte krav.
  10. SPORBARHET: Konsumenter vil i økende grad vite hvor maten kommer fra, hva de spiser, at dyrevelferd er ivaretatt og at maten de spiser er levert av en virksomhet som behandler sine ansatte godt. 

 

Follow Us on Twitter for Latest News & Reputation Tips @ReputationInc

We Create the

Insights

Strategy

Capability

Engagement

To Build Your Reputation